Voksen med ADHD – et liv med krutt og pepper

– Jeg tenkte lenge at det var noe galt med meg, siden jeg ikke klarte å innordne meg som alle gjorde, sier Britta Gulbrandsen som fikk ADHD- diagnosen rett før hun fylte 30 år. Foto: Maggie Kirkland

Voksen med ADHD – et liv med krutt og pepper

Mange med ADHD får ikke diagnosen før de er voksne. Britta Gulbrandsen fikk ADHD-diagnosen rett før hun fylte 30 år. I dag mestrer hun livet godt, og ser mange fordeler ved å ha ADHD.

– Jeg har alltid tenkt at jeg ikke er helt som alle andre. Jeg tenkte lenge at det var noe galt med meg, siden jeg ikke klarte å innordne meg som alle gjorde, sier hun.

Gulbrandsen gikk til terapi på DPS i mange år, blant annet for depresjon. Hun ble utredet for mange forskjellige psykiske lidelser, men kjente seg aldri helt igjen i noen av dem.

– Til slutt havnet jeg hos en psykolog som spurte meg om jeg hadde tenkt på ADHD. Det hadde jeg ikke, for det var jo bare gutter som hadde ADHD. Likevel dro jeg hjem og leste om diagnosen, og kjente meg veldig igjen. I en alder av 30 år passet jeg endelig inn i en boks, sier Gulbrandsen, som jobber som coach og erfaringskonsulent. Hun har også gitt ut boken Kaoskontroll.

Vanskelig å organisere

En av de tingene Gulbrandsen syns er mest utfordrende, er å organisere hverdagen med to barn.

– Menn kan godt være litt vimsete, men det forventes i mye større grad at kvinner og mødre skal ha kontroll på ting. Mange kvinner med ADHD føler at de ikke strekker til, og blir deprimerte som en følge av dette, sier Gulbrandsen, som syns livskvaliteten blir bedre når hun bruker medisiner. – En annen ting jeg syns er vanskelig, er regulering av aktivitet. Akkurat nå holder vi på å flytte, og jeg kjører på uten å legge inn pauser. Da går jeg til slutt i bakken med et smell. Jeg kan også være helt inaktiv og sitte i sofaen i lange perioder uten å få gjort noen ting, sier hun.

Britta Gulbrandsen fra boklanseringen av boka Kaoskontroll. Foto: Pernille Myhre/Maggie Kirkland

Skarpt bullshit-filter

– Er det noe positivt med å ha ADHD?

–Å, ja da. Jeg er veldig kreativ og effektiv. Og så har jeg en fantastisk evne til å se sammenhenger. Jeg ser helheter og løsninger og jeg har klisterhjerne, sier Gulbrandsen og forteller at hun møter mange voksne mennesker med ADHD gjennom jobben.

– Mennesker med ADHD er veldig empatiske og forståelsesfulle. De har som regel en høy rettferdighetssans, og skarpt bullshit-filter. Verden trenger sånne folk, sier hun.

Store ressurser

Espen Anker er lege og spesialist i psykiatri ved klinikk Toppetasjen. Han mener noen kan ha god nytte av en ADHD-utredning i voksen alder, men at det kommer an på livet man lever.

– ADHD er en funksjonsdiagnose. Det er ikke interessant å si om man har eller ikke har ADHD, det er mer interessant hvor mye ADHD man har. Mange som har ADHD er store ressurser i vårt samfunn, sier Anker.

– Det er de med ADHD som bringer verden videre. De andre administrerer og står for orden og oppførsel, drift og vedlikehold, sier han videre.

Forskjell på kvinner og menn

Anker forteller at menn som regel har mer tydelige symptomer enn kvinner. Kvinner er ofte flinkere til å bevare roen og se normale ut. Likevel er kvinnene mest plaget. Dersom man ønsker å bli utredet for ADHD som voksen, kan fastlegen henvise til psykiater.

– Der kartlegger man symptomer på konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. Jeg vil også gjerne ha en nevro-undersøkelse for å se på evnenivå og måle konsentrasjonsvansker, sier Anker.

For mange er det viktigste å forstå hva dette er og lære seg selv å kjenne. Rundt halvparten med ADHD har mye sinne og emosjonell dysregulering, og det kan bety mye å forstå hvorfor man krangler mye med andre.

– Så er det noen som sier at dette er så funksjonsnedsettende at de må ha behandling. Da finnes det to typer behandling; medikamentell og psykoedukativ behandling, sier Anker.

Viktig med bred utredning

Mange voksne med ADHD har også andre psykiatriske diagnoser når de blir utredet for ADHD. Anker forteller at det er viktig å utrede bredt.

– Å gjøre en psykiatrisk vurdering er komplisert. Hvis pasienten kommer til meg og sliter med angst, kan jeg ikke bare behandle angsten. Jeg må finne ut om det ligger noe mer bak. Jeg tror terapeuter stort sett gjør så godt de kan, og det er masse flinke folk som gjør en kjempebra jobb, sier han.

Tekst: Marte Frimand, redaksjonen@mediaplanet.com